http://jazznytt.jazzinorge.no/2013/05/21/moers-festival-2013/
Andre dag startet Jazznytts utsendte med det svenske bandet Je Suis. Niklas Barnö (tp), Mats Äleklint (tb), Marcelo Gabard Pazos (as), Alexander Zethson (p), Joel Grip (b) og Magnus Vikberg (dr). Dette bandet hørte vi sist på Kongsbergfestvalen for et par år siden, og vi kunne raskt registrere at bandet har blitt enda bedre siden kjempekonserten de hadde på Energimølla den gang. Bandet blir ledet av Niklas Barnö, en av nabolandets mest kreative trompetere, og sammen med, særlig trombonisten Mats Äleklint får de oss til å tenke på europeiske band som var relativt store på 60-tallet. Den sør-afrikanske orkesterlederen Chris McGregor og hans Brotherhood of Breath, Don Cherry og de mer utagerende banda som en periode herjet de europeiske jazzscenen og som hadde tilhold i Nederland. Et annet band som dukker opp i bevisstheten er norsk/svenske Atomic. Men samtidig har Je Suis en helt egen måte å tilnærme seg musikken på. Ikke bare ligger det mye energi i det de gjør, men de lager også fine melodier som alle musikerne snor seg rundt og vender på. Hele veien er det t vanvittig trøkk og vitalitet i det de leverer, og vi kan bare håpe at bandet får nok spillejobber framover slik at de kan fortsette samarbeidet. For dette er et av de tøffeste jazzensemblene i Skandinavia akkurat nå.
http://www.derwesten.de/zeusmedienwelten/zeus/best-of/reiner-jazz-aus-schweden-page3-id7985300.html
(google translate)
My school German is really bad, my school english, too, so I do not talk so much today! “Says Niklas Barnö, trumpeter of the Swedish band” Je suis “.
But that takes away this afternoon no evil, because jazz musicians now counts only the music. This will dispense with complex lighting effects and other show elements. The audience is presented pure music. “Smooth and dynamic”, it describes an enthusiastic audience at the concert later in much better English – he’s from Washington DC arrived.
The music of the six Sweden is difficult to translate into words. At her first appearance outside of northern Europe, the musicians drop by playing in a kind of trance – and the audience along with it. “Je suis”, which are three exceptional soloists on saxophone, trumpet and trombone in the foreground, framed by piano, bass and drums. This pianist Alexander Zethson moves again and again in the focus of the expanded audience. “‘Je suis’ has a very unique style, very beneficial,” said a listener after an hour of pure jazz from Sweden. He would love to not stop and take advantage of every minute at this stage, says frontman Barnö before the last piece, because that “is perhaps the best concert that I’ve ever played.” People may believe him.
